Øystein presenterte høstens program. Innblikk i opplevelser fra Fotografiets dag i Horten 28.08., hvor Knut Egil Wang var hovedfotograf med bilder fra koronaståsted i 2020.
Øystein siterte Ansel Adams, Landskap og mørkerommets mester: ’You don’t TAKE a photography – you MAKE it.’ Og Knut Egil Wang; «Du må gjerne gå ut med kameraet for å ta bilder, men det blir bedre om du tar med hodet også».
Dermed ble det en fin overgang til kveldens tema, presentert av Mette Almaas, adjunkt og utøvende kunstner. Stilleben – (på tysk still leben) (nature mort på fransk) – oppstillinger som er i ro, og settes opp i et arrangement. Uttrykket kommer fra malekunsten. Gjenstander fra naturen – eller hverdagslige ting med menneskeskapte arrangement. 
Almaas viste til en godt bevart romersk freske fra Pompei (fra år 79), som er noe av det eldste vi vet om innen denne type avbildninger. Freske = maleri malt på våt mur. Motivene har holdt seg til vår tid med frukt, vaser og enkle gjenstander – til fryd for de levende.
Renessansen: Lite Stilleben (SL) – oftere del av et større, viktig verk. Vanitas som motiv går igjen. Vanitas illustrerer menneskets forgjengelighet, og døden som skal komme.
Barthel Bruyn d.e. (1494-1555) tysk. Renessansekunstner, malte dystert. Slukket stearinlys går igjen, mye dysterhet.
Nederland: 1600-tallet da dukker Vanitasbildene opp. Jan de Heem (1606 – 83) Nederland – Vanitas 1630. Nå i mindre formater, dvs flyttbare bilder, slik at allmuen hadde råd til å kjøpe. Motivet her er detaljert, med hodeskalle, rose (forfall), bok (lærdom) og en mynt (rikdom). 
Motivet er i ro. Objektene i motivet danner trekant. Pieter Claecz (1597-1660) nederlandsk. Den ypperste av alle på den tiden, med mye symbolikk: hodeskaller, nedbrente lys, avkuttet blomst.
Motivene i denne perioden (1600) var ikke bare dystre. Det var også krukker, vaser, blomsterbuketter og andre huslige ting til fryd og glede. Ambrosius Bosscharet (1537-1631) nederlandsk. Blomster på vei til å visne
- Aria Van Oosterwijck (1630-1693). Nederlandsk
- Wilhelm Kalf (1619-93) nederlandsk. Stilleben med drikkehorn
- Caravaggio (1573-1610) italiensk. Litt spesielt at HAN har malt stilleben. Mye lys/skygge, dramatisk lys og mørke.
- André Bauguin (1600-1638) fransk.Enkel, sparsom fargebruk, komplimentærfarger, 3 deling.
Impresjonismen: Claude Monet (1874) fransk. Lyst og luftig i fargen, rene farger ved siden av hverandre så de smelter sammen for oss. Fargene skal blande seg optisk. Mer levende. Mindre detaljert. Mer opptatt av bildeflaten enn motivet.
Paul Cezanne (1839-1906) fransk. Karakteristisk for hans arbeider er hans ofte repeterende penselstrøk. Epler: bildet skulle preges av grunnformene; kulen, sylinder, kjeglen osv. Var den første til å oppløse sentralperspektivet.
Post-impresjonismen: Bildet skulle ha struktur – og flate. Rene, klare, lyse farger. Vincent van Gogh (1853-1890). Nederlandsk. Stilleben med f.eks. bøker, en urolig oppstilling. Vektlegger følelsene. Henry Matisse (1896-1954) fransk. Bildet viser to utgåtte støvler. Underlaget/motivbakgrunn er like viktig som motivet. Det uttrykksfulle ligger i hele bildet.
Kubismen: Pablo Picasso (1881-1973) spansk. Brød og fruktfat (brudd med tradisjoner). Samspill med øye og tanke. George Braque (1882-1963) fransk. Sammen med Pablo Picasso og Juan Gris var han en av grunnleggerne av kubismen (kompliserte bilder). Toner ned farger og løser opp motivene. Oppløser perspektivet og formen. Georgio Morandi (1890-1964) italiensk – etter 1920 malta han bare stilleben med enkle gjenstander, få farger i nyanser/valører.
Innen fotografering er Edward Weston et navn å merke seg. Til slutt viste Almaas et par av sine egne bilder: Stilleben laget med blyant.
Etter foredraget med Almaas var det visning av Kveldens bilde, der Chanokamol tok førsteplassen. Etter kaffepausen gjennomførte vi årets fotocup med tema Arkitektonisk misære. Topp 3: 1. plass: Stine Marie 2. plass: Øistein 3. plass: Tove. Det ble også koronaforsinket premiering av Tove for årets bilde 2020, og Rune for 1. plass i sommeravslutningens fotosprint.
